Noe som aldri skulle skjedd (Januar 2013)

Hei alle mine kjære lesere!

 

Jeg vil nå fortelle dere noe jeg har gått med helt siden Januar 2013. Dere har jo sett at jeg har skrevet i mange innlegg at jeg har hatt det mye vanskelig pga ting som skjedde i januar 2013, og det er det jeg skal fortelle dere nå. Men jeg vil bare først si at jeg gjør dette kun for å få åpnet meg og tømt meg. Jeg mener ikke og sette noen i noe dårligere lys heller ikke meg selv i et bedre et, jeg ønsker bare forståelse. Jeg kommer kun til å nevne mitt og Mikael sitt navn, de andre er anonyme men jeg setter ett navn på han det handler mest om. Som da er voldtektsmannen som dette handler om! Han blir kaldt "Løten mannen" grunnet siden avisa har brukt dette navnet tidligere i fjor og i år. 

Dette er min tekst:

Ca. 12. Januar  2013 så gikk jeg gjennom en voldtekt, noe som kalles for en sove voldtekt. Mamma og pappa  hadde dratt på hytta den fredagen og dem skulle være der hele helgen, sa da skulle jeg ha ei venninne på overnattingsbesøk  Og vi skulle lage mat også hadde vi bedt inn 3 andre "kompiser" både de og venninna mi var 1år yngre enn meg. og da skulle vi drikke. Vi hadde fått "Løten mannen" til å kjøpe drikke for oss til den kvelden. Han var 22år gammel, han er nå 24år. Etter vi hadde spist så gikk jeg og venninna mi for å møte Mikael på bussen. Når vi kom hjem så begynte vi å drikke, jeg har ADHD og hadde tatt ADHD medisinen min før på dagen som jeg vanligvis pleide å gjøre. Så vi satte oss i stua og begynte å drikke, jeg husker at jeg drakk 2-3 kjøkken glass med vodka og battery. Og etter det så husker jeg ikke så mye når jeg satt på stua, men jeg husker at hun venninna mi spurte etter koden på tlf min, og jeg sa tydeligvis hva den var. Og etter det så ble alt svart for meg, og jeg hadde vist drukket mye mer enn jeg husker for Mikael og de andre har sagt det til meg. Jeg ble lagt på rommet av Mikael og han ene "Kompisen" som var der hos meg. Jeg våknet av at jeg kjente at jeg lå fast på en måte, og jeg så at "Løten mannen" lå over meg. Han holdt hardt fast på overarmene mine, jeg bevegde hele meg for å prøve og komme løs, men fikk det ikke til. (Jeg vil ikke gå inn på detaljer på hva han spesifikt gjorde med meg, og jeg husker bare blikk vis og Mikael har fortalt meg akkurat hva han gjorde som jeg ikke viste som var utrolig vondt å få høre..) Også våknet jeg litt seinere, av at han fortsatt lå over meg og rørte på seg, mens alle andre sto inne på rommet. Jeg husker ikke om de sa noe, eller han, eller jeg.  Også sovnet jeg tydeligvis igjen, og når jeg da våknet så var kl rundt 05.00 og jeg forta meg opp av senga og alt var blankt for meg, men også begynte alt å dette ned i huet mitt på hva som hadde skjedd, det datt som bilder ned i huet mitt for meg var det på en måte "Skumle" bilder. Jeg løp rundt hele huset for å se hvor de andre var for de skulle jo egt sove hos meg, men det var verken noen på mitt rom, stua, kjelleren eller noe sted i huset!Jeg var kjempe redd, viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.. Så jeg ringte til hun venninna mi som var hos meg den kvelden, men hun hadde ingen til å kjøre seg til meg, men til slutt så fant hun noen som kunne kjøre. Hun kom rundt 07.30-08.00 tiden! På dagen litt utover så skjedde det ikke så mye, Mikael kom litt utpå eftan. "Løten mannen" maste og maste på meldinger om å treffe meg da på kvelden, jeg turte ikke alene så Mikael og venninna ble med å møtte han for å høre hva han hadde å si, så vi møtte han ikke så langt unna der jeg bodde. Når vi da møtte han så satte jeg meg inn i bilen og vet jeg husker at jeg sa "Hva var det du gjorde, hvorfor?!" (Er litt usikker på hva jeg sa ordrett) Det eneste han sa tilbake var "Unnskyld" Jeg ble så sint og enda mer frustrert og lei meg og åpna døra å stakk. Når vi kom tilbake til meg så ringte Mikael legevakta, fordi jeg hadde hatt vondt i armen min hele dagen, hadde noen merker på hånda som så ut som klore merker. Og hadde en del blå merker også. Mikael hadde sagt til meg hele kvelden at jeg burde anmelde det, og ikke minst ringe til mamma og pappa som var på hytta og ikke viste noen ting. Men jeg sa til Mikael at han ikke fikk lov, men at han skulle ringe legevakten og fortelle at jeg hadde vondt i armen. Og De hadde da spurt hva som hadde skjedd og da hadde Mikael fortalt det og de hadde sendt drosje med en gang. Vi ble hentet i drosje og kjørt inn på voldtekts mottaket. Jeg ble sendt inn dit, ble tatt bilder av på alle merkene jeg hadde på kroppen og der jeg sa jeg hadde vondt.Det tok en god stund fordi det var noen prøver/undersøkelse som var UTROLIG vanskelig for meg og det sier seg selv etter hva jeg hadde gått gjennom kvelden før. Og alle kan vel tenke seg åssen undersøkelse og sånn det var. De som jobbet der og de som undersøkte meg hadde plikt om å ringe politiet, jeg satt å snakket med hun politi dama og hun sa til meg ang anmeldelse at jeg kunne velge selv om jeg ville anmelde det, men politiet ville ha anmeldt det uansett. Men jeg valgte å anmelde det selv etter mye tenking. Vi skulle bli kjørt på politi stasjonen så da fikk vi beskjed om at jeg måtte kontakte foreldrene mine. Jeg klarte ikke det, så Mikael ringte til mamma. Mamma klarte ikke å si noen ting så pappa tok over, og pappa fikk også snakke med politi damen som jeg skulle ha avhør hos, så mamma og pappa dro ned igjen fra hytta med en gang etter de hadde pakket. Vi satt i avhør til rundt 02.00 og jeg klarte rett og slett ikke mer, og jeg var overhode IKKE ferdig, var ikke halvveis engang. Så jeg fikk beskjed om å dra hjem til mamma og pappa og slappe av og dra tilbake på Hamar politistasjon etter helga var over og bli ferdig med avhøret. Mamma og pappa kontaktet skolen og fortalte akkurat hva som hadde skjedd, og jeg var ikke på skolen på kanskje rundt 2mnd fordi jeg taklet ikke.

Mikael sin tekst:

 

Jeg kom til Løten i buss og møtte Anna i sentrum, jeg kjente henne kun over facebook på denne tiden. Da vi kom til henne så jeg en liten gjeng med 14-15 åringer rundt bordet på stua, med en del alkohol. Anna var vel den som drakk aller mest av de alle, litt senere ut på kvelden så jeg at en av de som var der fant frem noe ADHD piller og Anna tok (jeg husker ikke antall) og svelget det ned med sprit (mickey finn). Hun reagerte veldig på dette, hun lå på gulvet og klarte verken gå eller snakke ordentlig. Vi fant ut at det beste var og legge henne, så vi gjorde det. Vi satt i stua og fortsatte "festen" mens Anna sov. Det ringte på døra og der sto løtenmannen, noen av de andre sa at Anna lå på rommet så han gikk inn der. Ei venninne av Anna gikk inn på rommet litt senere og så at Anna hadde kastet opp og Løtenmannen gikk ut i stua til oss. Jeg ba han gå og hjelpe til siden Anna ikke klarte og gjøre noe enn og ligge i senga i sitt eget oppkast. Han gikk etter og jeg hørte at dem dusja henne. Ca 45 min til 1 time senere ble det merkelig stille fra rommet til Anna der hun og løtenmannen var. En av de andre gikk til rommet og kom brått ut igjen til stua og så veldig rart på oss, vi lurte selvfølgelig på hva det var og hun svarte: aner dere hva som egt skjer der inne. Alle gikk bort til rommet, jeg gikk inn først det jeg så var forferdelig. Anna lå på ryggen med armen bak hode med løtenmannen over seg. Hun hadde øynene igjen og munnen åpen, hun var ikke våken. Løtenmannen holdt armen hennes bak hode og så på oss og smilte mens han fortsatte i noen sekunder. Jeg dro av dyna og fikk se at det forgikk en stygg sovevoldtekt. Jeg ble sint og ba han dra seg ut med en gang. Han gikk ut av sengen begynte og kle på seg og dro nesten med engang. Dette her er noe av det verste jeg har opplevd og sett. At så mye kan skje og at personen ler og smiler ekkelt, jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte og hjelpe Anna fordi det er noe alle hadde gjort i en slik situasjon. Det og voldta en person er umenneskelig og det finnes ikke en stor nok straff for slike handlinger. Dette er min tekst på hva som har skjedd.

Nå vil jeg fortelle hvordan jeg har hatt det i ettertid og hva alt har påvirket meg og hverdagen min. Tiden etter voldtekten og anmeldelsen har vært mye verre enn jeg trodde det skulle bli. Jeg følte meg ALDRI trygg hjemme uansett om mamma, pappa og Mikael var der så klarte jeg ikke å føle at jeg var trygg. Det tok nesten et år også før jeg turte å gå alene på butikken, jeg likte å gå tur med hunden vår Felix, men det nektet jeg å gjøre alene fordi det stoppet meg med alt jeg var redd for som jeg overhode ikke burde vært redd for. Hvis jeg gikk alene, så fikk jeg ikke fred. Det var enten å ruse motoren på bilene, blinke i lysene, tute eller å følge etter meg. Jeg har slitt med mareritt helt siden det skjedde, jeg turte ikke sove på rom alene så mamma måtte sove på samme rom som meg når Mikael ikke var hos meg. Hun sov hos meg helt til i fjor sommer. Jeg prøvde netter selv og noen gikk bedre enn andre, så jeg sendte melding til mamma midt på natten at hun måtte komme for jeg trodde det sto noen uten for vinduet mitt, at bilen til "Løten mannen" sto rett utenfor. Jeg hadde mareritt om hva som skjedde og at han kommer tilbake og gjør alt en gang til og mye verre. Jeg sliter enda med mareritt og flash-backs. Noen måneder etter hendelsen så var jeg så langt nede at jeg drev med selvskading, jeg hadde det utrolig vanskelig den tiden. Men nå har jeg endelig klart å kontrollere det mye bedre enn jeg gjorde da, for nå har jeg en liten en som trenger meg og det er en utrolig god følelse! 
Jeg måtte jo gjennom rettsak for å få han dømt! Rettsaken skulle egt komme opp Januar 2014 selv om det også var alt for langt tid fra det hadde skjedd, men den ble da utsatt IGJEN! Så den kom opp i Mars, 3 dager i tingretten. Jeg skulle forklare ALT og med ALT mener jeg detaljer fra klokkeslett og spesifikt hva som skjedde (Av hva jeg husker så klart) Mikael måtte inn også for å forklare, og det var 2 til av de som var hos meg den kvelden som ble tatt ut som vitne for retten men da ble det bare vist dommer avhør.
Det verste for meg var å vite at jeg var i samme rom som han som ødela livet mitt og som ville meg så vondt! Har ikke ord som kan beskrive hvor vondt, ekkelt det var og ikke minst redd.. Han fikk da 5år og jeg var lykkelig for at det var over, og mamma og pappa og advokaten min forberedte meg på at han kunne anke, jeg var forberedt på det men samtidig så var jeg ikke det allikevel! Jeg så det på H-A at han hadde anket og jeg falt helt sammen. Så saken kom opp igjen nå 21-23 Oktober til lagmannsretten. Da satt det 10juri medlemmer som skulle avgjøre alt. For meg var det utrolig ekkelt å sitte der med enda flere folk enn i tingretten. Men når jeg var ferdig etter ca 1,5 time med å sitte der å forklare meg så var det egentlig ikke så ille selv om det satt 10 stk flere. Det var rett og slett like dann som sist! 

Siste dagen så skulle juryen komme frem til om han var skyldig eller ikke, jeg hadde satt det inn i huet mitt at han kom til å ikke bli skyldig for at jeg ikke skulle dette helt ned i kjelleren om det skulle skje. Så jeg satt siden av advokaten min  og jurye formannen skulle lese opp, hvis det var mer enn 6stk som hadde sagt "Ja" i at han var skyldig, så var han det. Og hun skulle lese opp 2 spørsmål og svarene. Spørsmål en var svare "JA" spørsmål 2 var svaret også "JA" Jeg satt der og skjønte ingenting, jeg så at mamma gråt, og det var selvfølgelig gledes tårer og at både mamma og pappa var utrolig lettet! Men for meg gikk det ikke ordentlig opp før jeg gikk ut av salen når vi skulle spise. Uansett nå så er det utrolig godt å vite at han får sin straff for det han har gjort! Han fikk 5 1/2 år. 4 1/2år for voldtekt og 1år for kjøp av sprit og sex med mindreårige. 
 

Nå kan jeg prøve å legge alt bak meg, vel jeg kommer aldri til å glemme dette som har skjedd meg men nå kan jeg klare å leve livet som normalt igjen, jeg skal gjennom traume behandling på BUP som også skal hjelpe meg med å få vekk alt altså traumene jeg har etter dette. Nok engang sier jeg dette, det her er kun for og få frem sannheten, ikke får og få meg i et bedre lys heller ikke få noen andre i et dårligere et. Det gikk mange rykter om hva egt skjedde så derfor skriver jeg dette nå, alt av bevis er fremme, han er dømt og endelig er vi ferdig med dette. OG jeg gjør også dette for at det vil hjelpe meg med å få åpnet meg og tømt meg helt, jeg har troen på at dette vil gjøre livet mitt litt lettere. Dette her er min måte og bli ferdig med dette på alt av redsel, sinne, vonde tanker og drømmer. Som sagt han er dømt alt er bevist og nå vil vi få fred endelig.

 

Her er linkene til nettavisene.

http://m.h-a.no/Nyheter/Nyheter/tabid/72/articleView/true/moduleid/229118/Default.aspx#.VFQJGBnsTqA

http://m.h-a.no/Nyheter/Nyheter/tabid/72/articleView/true/moduleid/228265/Default.aspx#.VFQI9BnsTqA

http://m.h-a.no/nyheter/fem-aars-fengsel-for-sexovergrep-i-loten#.VFQI1BnsTqB

Les mer i arkivet » November 2014
Anna Kroken

Anna Kroken

18, Løten

Jeg er ei jente på 17år som liker å stå for mine egne valg, liker å spre masse glede rundt meg og være med venner og kjæresten! Det dere kommer til å få høre om på bloggen er hvordan det er for MEG som 16åring å være gravid. Og mange opplysninger om det lille nurket mitt i magen! Håper dere vil følge meg på bloggen min : ))

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits